Første reise til "Perstua"

Første gang hytta tas i bruk av familien, er i påska 1947. Det følget som reiser først innover, er mor, Arnfinn fra Røros (15), Odd Walter (12), Anstein (8) og Synnøve (1). Sengetøy, servise og spisebestikk var blant de ting som skulle være på hytta, men det måtte jo for øvrig være en god del bagasje, bl.a. mat og klær.

Ferden gikk med tog fra Trondheim til Skogn, buss fra Skogn til Støringen, og så til fots 3 km. På Støringen var det den gang to butikker, og jeg husker vi var innom den ene, en skikkelig landhandel med gummistøvler hengende under taket og de fleste forbruksvarer representert. Antakelig kjøpte vi noe mat her. Lasten måtte i alle fall være betydelig, tatt i betraktning at Synnøve matte fraktes i barnevogn eller bæres.

Ikke rart far lot seg fasinere av perstua. Tomta var cirka 4,5 mål og Odd Walter bygde på den andre enden av tomta i 1970.
(Klikk på bildet og du får et større bilde)

Ekspedisjonen var litt typisk for mor på den tiden, det meste lot seg gjennomføre. En annen gang husker jeg hun dro innover med oss barna samt en kamerat, og hun hadde et par dager før fått beinet gipset fra fotsålen til hofta, pga en brist i låret.

Som beskrevet var reisen ganske komplisert, og mor og far tok nå sikte på anskaffelse av bil. Først matte de imidlertid kjøre opp til sertifikat. Da dette var i orden, var ikke alle vansker av veien.

Dans på verandaen på Perstua, våren 1955.
(Klikk på bildet og du får et større bilde)

Biler var strengt rasjonert, og eneste mulighet var å få kjøpe en brukt. De fikk endelig kjøpt en Austin, men den skulle gi dem mye bekymringer, dytting opp bratte bakker, startproblemer, motorstopp etc. i åra som kom.

Far ga mer og mindre opp å kjøre den, og overlot kjøringen til mor. I 1952 var rasjoneringen blitt litt mindre streng, og fordi de hadde forretning og "behov" for å kjøre varer, fikk far kjøpe ei stasjonsvogn av det tyske merket Borgward".

Nå slo han seg ned i garasjen og studerte instruksjonsboka lenge og vel, og etablerte seg som familiens sjåfør. Verken far eller mor ble gode sjåfører, men trafikkbildet den gang var atskillig enklere, så de hadde aldri noe uhell som medførte personskade. Den neste, og siste bilen far kjøpte, var en Opel Caravan stasjonsvogn.

 

Forrige avsnitt - Neste avsnitt

Tilbake til oversikt