"Perstua" kommer på familiens hender

Den neste store begivenheten i familiens liv, var anskaffelsen av hytta. Det begynte med at far ble buden med en forretningsforbindelse, Hans Anderssen, på tyttebærtur høsten 1945. Anderssen hadde hytte ved Movatnet i Skogn.

I løpet av helga fant far ut at han likte seg så godt der inne, at han ba Anderssen om å varsle seg hvis han skulle høre om noen som skulle selge hytte i nærheten. Og våren 1946 ringte Anderssen at han hadde hørt at Ørnulf Nylander, som hadde hytte nede ved vatnet, skulle selge. Far tok kontakt med Nylander, og en dag i mai kjørte både mor og far med Nylanders bil på "visning".

"Visningstur" til Perstua mai 1946.
(Klikk på bildet og du får et større bilde)

Etter å ha sett hytta og omgivelsene var interessen fortsatt til stede. Far fortalte: "jeg hadde bestemt meg for å være med oppover til 25.000 kr. Nylanders krav var imidlertid 15.000 kr. Jeg ville ikke vise meg for ivrig, og dro på det, spurte om jeg da fikk innboet med. Nylander gikk med på det, med unntak for enkelte gjenstander. Dessuten måtte familien få beholde hytta sommersesongen 1946, fordi de ikke hadde ordnet seg med noe annet. Da ba jeg om å få betenkningstid til dagen etter. Og morgenen etter skyndte jeg meg oppover til Nylanders kontor, og fikk kjøpet avgjort straks."

Det kan her virke som Nylander solgte alt for billig, men Nylander var eiendomsmegler og kjente nok markedet. Videre er det verdt å være oppmerksom på at det lå i tiden en sterk tro på at all eiendom ville falle i verdi, slik det hadde skjedd etter første verdenskrig.Fars grense for kjøpesum var nok mer påvirket av følelsene for stedet, enn slike vurderinger.

Etter kjøpet av hytta solgte far tomtene i Møllebakken, for samme sum som han hadde kjøpt dem for. Det kan virke rart for oss, men her må det huskes at det etter krigen foregikk en pengesanering. Hensikten med denne var å ramme krigsprofitører som hadde gjort tjeneste for tyskerne, og andre som hadde lagt opp "svarte penger" som ikke var registrert.

Det var slik atskillig mindre kontanter i omløp. Bankinnskudd og andre midler som gikk fram av selvangivelsen, ble ikke berørt. Men når det gjaldt kontanter kunne hver person bare innløse et visst beløp. Tyskerne hadde latt den norske seddelpressen gå for fullt, men med pengesaneringen fikk en likevel stoppe det som kunne blitt en inflasjonsutvikling.

 

Forrige avsnitt - Neste avsnitt

Tilbake til oversikt