Olav Syltevik (1900-1974)
Bakgrunn, barndom og ungdom)

Far ble født 02.03.00 i Syltevika, en av de nå forlatte gårdene i Geirangerfjorden. Da han var ca 7 år, kjøpte faren en gård på Dyrkorn i Storfjorden, Fremsæter.

Årsaken ble sagt å være at hans mor ikke torde bo lenger i Syltevika, som var utsatt for ras. Far fortalte han husket det var vinternetter de hadde søkt tilflukt i en kjeller, når rasfaren var særlig stor. Året 1907 var et særlig stort rasår.

En kan undres seg over at familien hadde økonomisk evne til å kjøpe først den ene, så den andre gården. Men farfar, Ole Ole Mariniussen Blomberg, hadde rodd på fiske i ungdomsåra, og kjøpte Syltevika 18 år gammel. Da han var 20 år, giftet han seg med Synnøve Homlong.

For meg, som besøkte Fremsæter både før skolealder og var der en sommerferie da jeg var 10 eller 11 år, framsto gården som en flott eiendom. Den lå fritt øverst på Dyrkorn, med staselige hus og utsyn over bygda, fjorden og fjellene på den andre siden. Stedet må ha tiltalt farfar med sin likhet med stedet han var født, Blomberg, som hadde tilsvarende posisjon i fjellet over Syltevika.

(Klikk på bildet og du får et større bilde)

En av tingene jeg husker far fortalte fra sin oppvekst, var da radioen kom til Dyrkorn. Det var læreren som hadde anskaffet et krystallapparat, og hvordan man ved "premieren" hadde fylt stua hos læreren, og i tur og orden hadde fått låne øretelefonene og hørt musikk, sikkert ved siden av atskillig atmosfærisk sus. Det var helt klart en sensasjon.

Mer vet jeg ikke om oppveksten, men ungene måtte sikkert hjelpe til med gårdsarbeidet der også. Men jeg hørte aldri omtalt som et slit, slik som på Røros. Det kan bero på den forskjellige familiesituasjonen, men også forskjellen i kjønn.

(Klikk på bildet og du får et større bilde)

Etter skolen må far ha vært noen år ved stedets fabrikk. Den laget fiskegarn og annet tauverk som hørte båter til. Erfaringene fra denne jobben kunne vi siden se tydelig når far reparerte fiskegarn på hytta. For ellers hadde far ingen utpregete praktiske evner av slik karakter.

Annet arbeid har vi ikke hørt om før han søker opptak på underoffiserskolen. Som andre sønn i odelsrekken var det vanlig at en måtte reise ut og finne annen beskjeftigelse. Han havnet så i Trondheim, og vi kan begynne med familiens felles historie. Vi vet imidlertid ikke når, og må gjette ut fra tidspunkt mor var i Trondheim.


Oppholdstid i Trondheim

Gjertrud Olav
  1923 Tildeles Hærens skyttermedalje
mars 1924 - juli 1925 SBN 1924 Uteksamineres fra Underoffiserskolen
juni 1929 - des. 1930 SBN ?
juni 1927 - juni 1929 Lien ?

 

Forrige avsnitt - Neste avsnitt

Tilbake til oversikt