Kosthold

Det er vanskelig å huske med sikkerhet hva som preget kostholdet. Som kostholdet huskes, var det omtrent preget av en deling mellom fisk og kjøtt. Og barna busker nok både de rettene som de likte, og de som de mislikte.

Fiskemåltidene var preget av sesongen, sei, torsk eller uer, samt selvfølgelig alle typer fiskmat. Kveite var mer eksklusivt, og kunne sogar være søndagsmiddag, laks var noe de hadde på restauranter! Fiskegrateng var populært, mens plukkfisk i hvit saus ikke hadde noen høy stjerne. "Kjøtt i mørket" var en hverdagsrett, og bare passelig akseptert. Ellers var kjøttkaker, pølser, lapskaus populære retter.

Det som var typisk for mor, var at det nesten uten unntak var to retter. Ved siden av hovedretten var det en suppe eller dessert. Suppene var ofte laget av bær som var selvplukket og syltet til vinterforsyning. Det skulle være noe søtt å avslutte måltidet med.

Trondheimssuppe var også noe vi hadde en gang i blant, men som barna i var familie ikke var så begeistret for. Det samme gjaldt melksuppe, men det tror jeg ikke var noen hyppig gjenganger.

Søndagsmiddagen var kjøtt i en eller annen form. Vanligvis var det stek, men også koteletter, frikasse, fårikal og andre mer sesongbestemte retter.

Forrett var gjerne knyttet til selskap, som regel fiskeboller i skjell. Dessert kunne være grøt av rabarbra, svisker eller frukt og bær, semuljegrøt med rød saus (av solbærsaft), og siden det ofte var nok epler, var "tilslørte bondepiker" en høyt verdsatt dessert. Desserter kunne også være laget på grunnlag av forskjellige pulverpakker, så som mandelkjernepudding, gele, karamellpudding osv.

Mens vi var guttunger husker jeg at far drakk en halvflaske pils, mens vi fikk vår yndlingsdrikk, som var en blanding av Solo og vørterøl. Etter middagen fikk vi gjerne 75 øre hver, som holdt til kinobillett på Rosendal.

Lørdag var grøt vanlig, risengrynsgrøt var populært. Grøt var ikke like populært hos alle, far som slett ikke var sær i kosten, hadde et yndlingsuttrykk hentet fra Snorre: "Drep meg Konge, men ikke med graut!".

Også mor hadde sine antipatier, "sauekjøtt smakte det ull av". Det som er å merke seg om kostholdet, er at såkalte halvfabrikata praktisk talt ikke fantes. Det nærmeste en kommer, er pulveret en laget ulike desserter av.

Fløte til dessertene ble oftest skummet av melka, for det fantes ikke noen form for homogenisering. Dypfrysing fantes ikke før i femtiara, da først som fryseboksanlegg, hvor en leide bokser. Mor brukte å kjøpe slakt fra Pauline på Røros, og oppbevaringen ble nå enklere, før måtte en i slike tilfelle hermetisere kjøttet.

Dypfrysere i hjemmet ble ikke vanlig før i sekstiara, så inntil da kom fisken på bordet i sin naturlige form. Den eneste formen for pasta som inngikk i husholdningen, var makaroni. Den ble bl.a. brukt i fiskegrateng og ulike supper.

Spagetti kom sent inn i kostholdet, og den blir husket som ihjelkokt, så det var trolig noe mor ikke ble fortrolig med. Alle de rettene som er inspirert fra utlandet, kjente vi rett og slett ikke.

 

Forrige avsnitt - Neste avsnitt

Tilbake til oversikt