Gjertrud Waldahl (1907-1987)
Bakgrunn, barndom og ungdom

Mor ble født 26. okt 1907 på Røros. Hennes mor døde i 1912 av tuberkulose, da mor var ca fem år gammel. Mor hadde da tre eldre søsken, Eva, Karl og Pauline, og to yngre, Jakob og Ole.

En både sterk og robust dame i husholdet de årene som fulgte, var farmoren Eva, som døde i 1919. En annen markant person i husholdningen var farens søster, Marit. Hun var ugift og yrkeskvinne. Hun sto i forretningen til Engzelius, og hadde spesielt med tøyer, garn og lignende å gjøre. Hun ble omtalt som den som sydde og strikket klær til ungene. I det hele tatt en praktisk begavet person som hadde høy status blant barna i familien.

I tillegg ble det skaffet hjelp til husholdningen, Berit Bakken, Ei jente på 17 - 18 år fra Haltdalen. Hvordan forholdet egentlig var mellom faren og Berit fra starten, er uvisst, men de fikk en sønn sammen i 1915, Odd.

Mor snakket nødig om dette, men det gikk tydelig fram at det hang igjen mye "stemorsminner". Forholdet til halvbroren kunne likevel ikke vært dårligere. Det het at han skulle ha ertet mor med at han ikke trodde hun kunne få barn, så da jeg ble født ble jeg oppkalt etter han.

Han sendte etter hvert mange gaver til meg i form av ting han hadde laget. Han var kunstsmed med suvenirer for turister som spesialitet. Odd kom også på besøk til byen en gang i mellom, kanskje spesielt for å treffe Helga, som var barnepike/hushjelp hos oss i 1941. De kjente så vidt hverandre fra før, men nå utviklet det seg slik at de giftet seg i 1943.

Waldahlsgården er med i et av de mest populære motivene fra Røros. Det var et vanlig bolighus mor Kjerkgata, med en stor gårdsplass bakom, avsluttet med fjøs og stall.

Waldahlsgården er med i et av de mest populære motivene fra Røros. Det var et vanlig bolighus mor Kjerkgata, med en stor gårdsplass bakom, avsluttet med fjøs og stall. Et eldre bilde vil du finne nederst på siden.

(Om du klikker på bildet vil du få et større bilde)

Siden faren ved siden av å arbeide ved kobberverket, hadde et småbruk med mange englapper (hagaer) rundt omkring på Røros, måtte ungene tidlig være med i arbeidet. De eldste var hjemme og deltok i arbeidet på gården, de yngste ble sendt bort for å gjete.

Mor fortalte om en avsides gård hun hadde vært, Kroken i Brekken. Vanlig betaling for en sommer var at faren fikk en pengesum og de selv et par sko eller noe klær.

Familien eide også ei sæter, "Vola", som lå fritt med utsyn over Røros, og hvor jeg som barn skulle tilbringe mye av sommerferiene. Etter at mor var ferdig med "fortsettelsesskolen" 16 år gammel, kom hun først i arbeid i Peter Hånæs' slakterbutikk på Røros. Der var hun ca. ett år, og etter at hun sluttet der 01.03.24, reiste hun umiddelbart til Trondheim og begynner 03.03.24 som ekspeditrise hos Sigurd B. Nilsen. Der slutter hun etter vel ett år, 19.07.25, i følge attesten pga sykdom i familien.

Det går nå en tid fram til høsten 1927 hvor det ikke finnes attester. Antakelig var det nå hun reiste til Oslo for å ta tjeneste som hushjelp, som var vanlig for piker fra landet på den tiden. Sannsynligvis var jobben formidlet av Pauline, siden hun var eldre, men dette er gjetning.

Mor hadde to husposter i Oslo, den ene var hos familien von Tangen, hvor faren i huset var kammerherre ved slottet. En av de tingene mor fortalte fra denne perioden var at hun en gang hadde servert daværende kronprins Olav.

Etter 1927 var hun tilbake i Trondheim, hvor hun hadde huspost hos familien Lien. Hun får attest der etter ca 2 år, 28.06.29. Så er det en ny periode som ikke er dokumentert fram til slutten av 1930. Sannsynligvis er hun da tilbake som ekspeditrise hos Sigurd B. Nilsen, for hun løser ut handelsbrev fra 01.01.30.Den gang kunne man få handelsbrev basert på praksis.

Hos Nilsen traff hun også en av de venner hun beholdt livet ut, Helga Pedersen. Etter dette er hun tilbake på en huspost i Oslo for ca et halvt år hos familien Helgeby.

(Klikk på bildet og du får et større bilde)

 

Forrige avsnitt - Neste avsnitt

Tilbake til oversikt