Endring av dagliglivet

Krigen førte med endringer i dagliglivet. Blant annet ble soveværelset rekvirert, og først kom en nazist, trolig frontkjemper, og bodde en periode der.

Selv husker jeg han som en vennlig person. Det kan komme av at han tilbød oss barna å høre på radioen hans så mye vi ville, noe som var attraktivt.Alle radioer ellers var blitt inndratt høsten 1941, unntatt de som tilhørte nazister.

Mor tillot ikke dette, hvis ikke "leieboeren" selv var til stede. Derimot lot ikke far og Ivar Gjerde anledningen gå fra seg til å lytte på London når leieboeren var borte, mens mor var fra seg av nervøsitet.

Ivar Gjerde var en fruktgrossist fra Hermansverk i Sogn, som hver høst bodde på en hybel på loftet, fra krigen og til midten av femtiåra.

Etter frontkjemperen husker jeg bare en som flyttet inn i soveværelset. Det var en "eldre" mann fra kysten, Paulsen står det for meg at han het. Om han hadde arbeid for tyskerne og slik hadde gjort seg fortjent til å bli "innkvartert", vet jeg ikke.

Jeg vet at verken far og mor eller vi barna tok han særlig alvorlig. På et eller annet tidspunkt flyttet han opp på en hybel på loftet, og far og mor fikk soveværelset tilbake.

Han var en sikker inntektskilde når vi lette på gata og plukket opp sigarettstumper, som vi fjernet papiret fra og la tobakken i en eske. Ei slik eske hadde sin faste pris, og han var en fornøyd kunde.

Tobakk var et ettertraktet byttemiddel under krigen. Jeg tror far måtte ha en liten reserve fra butikken, for på et sent tidspunkt hadde han to esker "ordentlig" tobakk som ble byttet bort. For dem fikk han den rattkjelken som nå tre generasjoner har rent på.

Vi skal huske hva rekvisisjon av et rom betydde den gang. Det fantes ikke bad i leiligheten, vann matte hentes på kjøkkenet, matlaging måtte foretas der. Bare tidens vanlige boligstandard med trangboddhet og daglige sanitærforhold, kan forklare at slike "rekvisisjoner" ble akseptert, både av vert og "gjest".

Men krigen hadde også sine mer dramatiske hendinger. "Stornettene" med bombeangrep på ubåtbunkerne på Nyhavna står ganske tydelig i minnet.

Når flyalarmen gikk, samlet alle beboerne seg i vaskekjelleren. Lysgrava utenfor vinduet til den var fylt med sandsekker. Mest inntrykk gjorde synet når vi måtte ut for å komme til kjellernedgangen, og så himmelen opp mot Bispehaugen dekket av sporlys fra granater.

Ellers hentet mor hvert sitt Akerø-eple til alle barna, og det var ikke dagligdags kost for noen, sikkert et resultat av kontakten med Ivar Gjerde. Ellers var mor stadig nervøs når biler stanset i nærheten på natta, for at far skulle være i søkelyset pga militærutdannelsen.

Det ble flere ganger gjort forsøk på å skrive han ut til arbeidstjeneste. Som regel unngikk han dette med legeattest fra familielegen, dr. Buaas i Bakkegaten, spesialist i lungesykdommer. Det var antagelig sanatorieoppholdet som gjorde inntrykk, ikke på dr. Buaas, men på myndighetene som var redd for tuberkulosesmitten.

Til slutt måtte han likevel gi tapt for en viss tjeneste, han skulle sitte i en kjeller om natta og passe fyren i ett av husene i Persaunet leir. Det sto visst på en vinter.

Forrige avsnitt - Neste avsnitt

Tilbake til oversikt